De siste årene har Mollestad befestet sin posisjon som en kraftfull komponist og gitarist innen sin sjanger – og forbi. Hun har vunnet Spellemannpris i Åpen klasse to år på rad (!) for sine soloutgivelser, og Weejuns er hennes nyeste prosjekt: En tindrende trio med Ståle Storløkken, en bauta gjennom sitt arbeid med Terje Rypdal, Supersilent og Elephant9, og Ole Mofjell, en av de fremste unge trommeslagerne på den europeiske impro-scene, og også med i Mollestads Ekhidna. Weejuns sin konsert på Munchmuseet i april viste en helt ny side av Mollestad og hennes musikk – her har prinsippene om lange, komponerte strekk fått fare, og vi står igjen med en åpen dør inn til et enormt univers av gnistrende samspill og maleriske strukturer, en følelse av vektløshet der tidsaspektet rokkes ved, der musikerne samles i en stor triolog, og møtes i mektige unisone partier. Under ligger likevel dragningen mot de mektige riffene og bevrer, og det er ikke vanskelig å assosiere seg til både til det Rypdalske og monumentale, men også til knekken mellom 60- og 70-tallet, fra Bitches Brew- og Mahavishnu-eraen.

Verket var en bestilling til Kongsberg Jazzfestival 2022, og har tittelen KALABALIKK – opprinnelig et svenskt ord via tyrkisk som beskriver mylder i en folkesamling, men som i nyere tid har dreid betydningen mot tumulter eller opprør i en folkemasse. Motstand, anarki, felleskap! Kalabalikk!