To år er lenge når man snakker om heite indieband som alle plutselig snakker om. To år har gått siden 'All That Floats Will Rain' ble sluppet, men Highasakite sluttet aldri å være en snakkis. Det var en utgivelse som hadde både singlene og helheten, noe som pustet liv i det kontinuerlig etter hvert som alle mulige kroker av internett og kloden fikk opp øynene for bandet.

Få band makter å være så tilgjengelige uten å ty til åpenbart publikumsfrieri, og i tillegg være så umiddelbare samtidig som at det lekes og eksperimenteres med alt fra låtskriverformler til instrumentering.

Her hjemme i Norge har kvintetten blitt hyllet som et av landets mest eksportvennlige band, og i utlandet har de blitt hyllet som et av de fremste indiebandene uavhengig av opphav. Et utall opptredener på en rekke av de viktigste internasjonale showcasefestivalene, pluss en haug av de største festivalene, og buzzen dette har medført er ikke til å ta feil av. Ikke ufortjent ble Highasakite også nominert til både Spellemann som Årets Nykommer og Statoil-stipendet som ble utdelt under by:Larm 2013.

På sitt andre album, som etter to EP-er i utlandet også blir deres internasjonale debutalbum, leker Highasakite seg videre til en enda større lyd. Singel nummer én, 'Since Last Wednesday', er et strålende eksempel på det. Låten var en livefavoritt i månedsvis før den fikk slippe løs i studioformat, og i tillegg har de fått med seg produsent Kåre Chr. Vestrheim til å skru det til perfeksjon. 'Since Last Wednesday' hadde singelpremiere på Stereogum, mens NME sto for videopremieren. I tillegg har singelen i lang tid vært i tung rotasjon på norsk radio, og bandet spilte låten live på Spellemann-showet i Stavanger i januar. Samme låt kunne du se live på Senkveld tidlig mars.

Den siste singelen, 'Leaving No Traces' er i skrivende stund A-listet på blant annet både P1 og P3.

Tekstene til låtskriver Ingrid Helene Håvik dreier denne gangen seg mye om det som foregår bak lukkede dører. De stille krigene i hjemmet, og ønsket om å komme seg vekk derifra.

Albumet 'Silent Treatment' er ikke like mye inspirert av barndom og nostalgi som forgjengeren, men har et mørkere preg med betente følelser og temaer. Indianeren står likevel fortsatt der som et symbol på sjelen.

Highasakite slapp 'Silent Treatment' i Norge den 3. februar, deretter venter resten av verden den 7. april.

Albumet har fått terningkast 6 i blant annet Dagbladet, Aftenposten, Adresseavisa, Dagsavisen, Østlendingen og Sunnmørsposten, og det har ligget to uker som nummer 1 på VG-lista (Norges offisielle salgsliste for album)

Highasakite avsluttet nettopp en norgesturné (januar og februar), hvor hele 10 av 11 konserter var utsolgt. Blant disse finner vi også Rockefeller i Oslo som ble solgt ut på forhånd, og hvor blant annet Gaffa kastet terningen til en 6'er.

I mars reiser bandet til USA, og i april og mai er det store deler av Europa som venter. Om kort tid offentliggjøres flere store utenlandsplaner utover disse.

Ved siden av alt dette har Highasakite nylig skrevet store lisensavtaler med Hostess i Japan (Japans største uavhengige plateselskap), Sony Music i Tyskland og Caroline/Universal Music i Australia, noe som bare viser litt av den stadig voksende interessen utenfor våre landegrenser.

Highasakite er:

Ingrid Helene Håvik – zither, steeldrum og vokal

Trond Bersu - trommer

Øystein Skar - synther

Marte Eberso - synther

Kristoffer Lo - gitar og flugabone.